Næringsliv og husholdning (ved oppussing):

Norske isolerglassvindu fra perioden 1965-75 kan inneholde PCB (polyklorerte bifenyler) og skal dermed behandles som farlig avfall. Importerte vinduer kan inneholde PCB helt frem til 1980, men det var få importerte vinduer på den tiden. PCB ble erstattet av klorparafiner i tiden etter 1975.

Vindusrutene må leveres i ramma, og bevar de hele. Informasjon om når og hvor vinduene er laget indikere om rutene inneholder PCB eller ikke. Denne informasjonen er preget på avstandsskinnen/metallisten mellom rutene. Er vinduet stemplet «11-67», betyr det at vinduet er produsert i november 1967.

På miljøstasjonen skal rutene settes i stativ/på pall (følg betjeningens anvisning), og har du mange ruter kan du ta kontakt på forhånd for veiledning av hvordan disse pakkes når disse hentes ut av bygning som renoveres.  Hvis vinduet uheldigvis knuses, så samles glasset i en tom plasttønne eller lignende. Husk å bruke hansker.

For ordens skyld, rutene utgjør ingen helse eller miljøfare når de er på plass i vindusrammene. Det er når rute og karm skilles at PCB eller klorparafiner blir frigjort.

Nei takk:

• Vindusruter uten miljøgifter er inert avfall eller restavfall (hvis karmen sitter på)

Hva skjer med disse:

Isolerglassene blir sendt til miljøsanering.

Glasset blir skjært ut før det knuses ned. Dette glassgranulatet som er helt rent for PCB, blir benyttet som råvare til produksjon av glassull. For at dette skal være mulig, må rutene være hele.  Karmer, PCB og metall blir brent i spesialovn for å uskadeliggjøre PCB’n. Metallet blir tatt ut av asken og går til materialgjennvining, og energien fra forbrenningsprosessen blir benyttet til energi.