For matavfall (organisk avfall) og rent trevirke/hageavfall har Lofoten Avfallsselskap kortreist behandling. Ved anlegget vårt i Haugen blir dette kompostert og blir til et næringsrikt jordforbedringsprodukt. Denne svært næringsrike jordblandingen kaller vi Lofotenkompost. Dette blir utblandet med sandjord slik at man får Lofoten Hagejord.
Det er gjort forsøk med å benytte dette jordforbedringsproduktet i landbruket, men det meste går nok til kjøkkenhager etc. Det er gratis for våre abonnenter å hente Lofoten Hagejord når vi har dette ferdig produsert.
Lofoten Hagejord kan hentes følgende steder når vi har på lager:
- Haugen Avfallsdeponi: forventet mai/juni
- Svolvær Miljøstasjon: forventet mai/juni
- Leknes Miljøstasjon: forventet mai/juni
Den som henter må selv spa jorda opp i henger eller en «beholder» de har med.
Hjemmekompostering
Det er også mulig å kompostere matavfallet selv, slik at du produserer din egen jord. Når du benytter en godkjent varmkompost eller Bokashi kan du også søke om litt rabatt på renovasjonsgebyret (når matavfallsdunken er levert inn), men det er litt arbeid som følger med, så dette er nok for de som virkelig vil.
Vi har tidligere forhandlet Kompostbjørn til StrømbergsPlast, men det finnes andre å velge i også. Det går også an å bygge en selv – men husk at den må være isolert slik at komposten «går» i løpet av vinteren.
Å starte opp komposten (kilde: Grønn Hverdag)
Nedbrytning av avfall gjøres i en rekke biokjemiske prosesser, og gjøres av våre «små venner», mikroorganismene (hovedsaklig bakterier, infusjonsdyr og sopporganismer), som gjør jobben. Det er derfor viktig at vi skaper gode leve og arbeidsvilkår for disse, og det er fire forhold som er svært viktige 1) Lufttilgang 2) Fuktighet 3) Forholdet mellom karbon og nitrogen (C/N) og 4) temperatur.
- Det må være rikelig tilgang på oksygen. Er det ikke nok luft får vi forråtnelse og ikke kompostering. Da dannes også metan, syrer og hydrogensulfid som resulterer i at komposten begynner å lukte ubehagelig. Vått matavfall må derfor blandes med grovere avfall, slik at komposten har nok struktur til at luft kan passere gjennom hele komposten. En rist eller et kvistlag nederst skaper luft nederst i bingen og det er viktig med rørepinne eller greip som blander nytt og gammelt og tilfører luft.
- På lik linje med oss mennesker, trenger mikroorganismene vann for å leve. Er det for mye vann så stenges oksygenen ute og man får igjen ubehagelig lukt. Testen for riktig mengde fuktighet er at hvis du tar en neve med kompost og klemmer til, så skal du bare såvidt klare å klemme ut litt vann. Det kan være lurt å ha litt strø på toppen også, fordi vannet kondenseres på undersiden av lokket og renner ned igjen i kompostbingen.
- Kjøkkenavfallet inneholder mye nitrogen, og da må man tilføre karbon. Trevirke (flis), stilker, og annet grovt hageavfall inneholder mye karbon. En tommelfinger regel er 1/4 strø (C) og 3/4 matavfall (N). Er det tilført for lite strø kan det bli overskudd av nitrogen og det kan danne seg ammoniakk og andre ille luktende gasser.
- Temperaturen påvirker nedbrytningshastigheten. Det går raskest når temperaturen ligger rundt 50 °C. Ved temperaturer over 55 °C blir de fleste sykdomsorganismer og ugrasfrø uskadeliggjort. Sykdomsorganismer utryddes gjerne før, siden de er dårlig tilpasset miljøet i komposten.
For at ting letter skal komposteres må det selvsagt være kun organisk avfall som legges i komposten. I tillegg til hageavfall, kan alt organisk kjøkkenavfall komposteres; grønnsaksrester, frukt, bakervarer, kjøtt- og fiskerester. Servietter, tørkepapir og eggekartonger er også fint å kompostere. Bein og eggeskall går også, selv om det går sakte. Fiskeslog kan godt legges sammen med en avisside eller to (og grav det godt ned i komposten), men aviser brytes langsomt ned. Større biter kan deles opp (større enn plomme), da går det fortere og spesielt bein.
Dette skal du ikke ha i komposten: innholdet fra støvsugerposer (støv kommer fra tekstiler og møbelstoffer m.m og er tilsatt diverse stoffer og kan inneholde plast) og sigarettaske (inneholder ofte tungmetaller), aske fra peisen (inneholder for mye kalk som gir feil Ph), katte- og hundeekskrementer (fare for spredning av innvollsorm og spolorm) og heller ikke knokler, rørbein, dyreskaller, slakteavfall og selvdøde dyr (fare for dyresykdommer) skal i komposten.
Andre tips: Hestepæler gir komposten en «flying start», sørg for jevn tilførsel av nytt avfall og god lufttiltang. Vend inn nytt avfall med det gamle (så ikke det nye avfallet tiltrekker seg fluer) Husk at når kompostjorda er ferdig i beholderen, må den ettermodnes før du kan bruke den.
Kaldkompost
En kaldkompost benyttes til hageavfall og ettermodning av kompost. At den er kald betyr at den ikke er isolert, og vil stoppe opp når det blir for kalt ute.
