Den 1. januar 2025 trådde avfallsforskriftens kapittel 10a i kraft, hva gjelder tekstiler som har blitt avfall. Forskriften innebærer at avfallsselskapet på vegne av kommunen pålegges en plikt til å legge til rette for utsortering av tekstilavfall fra husholdning, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinning.
Et behandlingsanlegg som tar i mot tekstilavfall, skal sørge for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Unntaket er hvis deler av avfallet ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn eller beste tilgjengelige teknikk er uegnet for dette.
I dag har LAS et samarbeid med to aktører i Lofoten, UFF og Fretex som samler inn tekstiler som kan ombrukes og gjenvinnes. Disse tar i mot tekstiler som er hele og kan gjenbrukes, herunder klær, sengetøy, duker og gardiner etc. Også smykker, pent brukte vesker og sko kan leveres i disse boksene. I dag har vi bokser satt ut ved Svolvær Miljøstasjon og Leknes Miljøstasjoner, i tillegg til at disse aktørene har bokser på offentlige plasser andre steder i Lofoten. LAS mottar statistikk fra disse aktørene, for å få et bedre bilde av hva som gjenvinnes av avfall i Lofoten.
For ødelagte, våte og tilgrisede tekstiler som ikke egner seg til gjenvinning og ombruk, så kan disse inntil videre fortsatt legges i restavfallet og vil gå til energigjenvinning.
Det arbeides i bransjen med gode nedstrømsløsninger for gjenvinning av tekstiler, og man ser på produsentansvarsordninger for å finansiere dette. Per i dag har man ikke kommet langt nok til at dette er på plass. En aktør som Norsk Tekstilgjenvinning har gjenvinning av tekstiler fra storhusholdning (hoteller, helsevesen og renseri), hvor det er store ensartede tekstiler. Det forskes på ytterligere gjenvinning, og det samme gjøres i Norwegian Re:textile. Dette innebærer at det nok vil komme endringer i forhold til hva som kan gjenvinnes i tiden fremover.
Økt krav til kildesortering og gjenvinning er et verktøy på veien mot økt sirkulærøkonomi i samfunnet vårt, og vi må alle bidra for å komme dit gjennom å ta vare på ressursene i naturen våre.
For å nå målet må det jobbes på flere hold. For det første må den globale industrien stimuleres til å se verdien av å produsere tekstiler av råvarer som kan gjenvinnes og er bra for miljøet. Det trenges også et marked som ønsker å kjøpe tekstiler som kan gjenvinnes etter at de er utslitt. Deretter må man ta høyde for at det finnes logistikk og systemer som gjør at det (i volum) også er økonomisk bærekraftig å sende tekstiler i retur til fabrikker som kan gjenvinne dette. Inntil da kan du gjøre det du kan; ved å velge tekstiler som varer og som kan ha en lengst mulig «livssyklus», og å kildesortere brukbare tekstiler etterpå.
Det er altså ikke forbudt for privatpersoner å legge ødelagte, våte og tilgrisede tekstiler i restavfallet, slik noen synes å ha forstått. Men vi må gjøre alt vi kan for at ombrukbare og gjenvinnbare tekstiler kommer til aktører som kan gjøre bruk av dette, og å gi tekstilene et lengre liv. Vi vet at mange er flinke til å bruke plattformer på SoMe for å gi bort og selge brukte tekstiler, og Røde Korsbutikken på Fygle (Vestvågøy) tar også i mot noe tøy. Fra tid til annen er det også private initiativtakere som samler inn varmt tøy og sender det til land hvor det er behov for dette.
Forøvrig omfatter plikten til å kildesortere, jmf. kapittel 10a, også bedrifter som har tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinning, med påfølgende dokumentasjonsplikt.
