Vi er med når avfallsanlegg i Nord-Norge nå går sammen om den største miljøteknologiske satsingen i Nord-Norge noensinne.

Det nye selskapet Rå Biopark, som etableres i dag, skal ledes av Harald W. Østbø og tidligere Bodø-rådmann Rolf Kåre Jensen. Det skal investere i et helt nytt moderne anlegg til 300 millioner kroner for produksjon av biogass, bio-CO₂, og biokull. Det nye anlegget vil ta imot alt matavfall fra hele 41 kommuner i nord.

Mindre utslipp
En av seks eiere i det nye selskapet er Lofoten Avfallsselskap IKS.
For å få en bedre utnyttelse av energien av matavfall, har vi over tid vurdert alternative løsninger til kompostering. Valg av behandlingsmetode avhenger av hvilken mengde avfall vi har. Når flere avfallsselskap nå går sammen i Rå Biopark, får man nok avfall og stordriftsfordeler til å investere i fremtidsrettet teknologi for å produsere klimanøytralt drivstoff og biokull, sier Gjermund Vian, daglig leder i Lofoten Avfallsselskap IKS. Dette vil være med å redusere klimaavtrykket fra bransjen, legger Vian til.

Unikt prosjekt
Rå Biopark er et unikt prosjekt som vil vekke både nasjonal og internasjonal oppsikt.
– Vi har fått med oss nesten hele bransjen fra Lofoten og nordover til Finnmark. Får vi forventet støtte fra Enova vil alt matavfall fra husholdninger og næringsliv i hele 41 kommuner bli omgjort til biogass på et nytt og moderne anlegg i Skibotn, forteller Harald W. Østbø, som blir daglig leder i det nye selskapet.
Med seg som styreleder får han Rolf Kåre Jensen, som i fjor pensjonerte seg som rådmann i Bodø.
– Dette selskapet er svært interessant av flere grunner; miljø, bærekraftig produksjon, nyskapende og utviklingsorientert, noe som er hundre prosent i tråd med fokus og satsing i samfunnet for øvrig, sier Jensen.

Stor tro på selskapet
– Vi snakker om «ny produksjon» av nye produkter som setter både Rå Biopark og landsdelen på kartet og skaper nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I tillegg er det sterkt innslag av samhold og samhandling mellom store og små kommuner og avfallsselskap. Alt dette er tema jeg har hatt fokus på i mange år. Jeg har svært stor tro på dette selskapet, og ser fram til et godt samarbeid med resten av styret, eierne og selvsagt selskapets ledelse og øvrige ansatte, sier Jensen.

Klimanøytralt
I Skibotn produseres det i dag kompostjord av matavfallet fra blant andre husholdninger og næringsliv i Tromsø, men blir prosjektet realisert vil 50.000 tonn med matavfall, som tilsvarer 2000 vogntog, bli omgjort til flytende biogass.
– Flytende biogass er et klimanøytralt drivstoff. All transport med matavfall inn til anlegget i Skibotn skal skje med biler som går på biogass. Vi har i samarbeid med avfallsselskapene søkt om støtte til kjøp av 15 biler og etablering av tre fyllestasjoner, i Tromsø, Bjerkvik og Alta, sier Østbø.

Grønt skifte
Med en vekst på to biler i året fra 2024, vil man ha nesten 80 langtransport-biler i drift på flytende biogass i 2035. Det tilsvarer et forbruk på 3 millioner liter diesel og vil være et stort bidrag for å få gjennomført et grønt skifte i nord.
– Det ligger enorme muligheter i dette prosjektet, for vi snakker ikke bare om transport innad i regionen, men også ut i Europa. Det vil være fullt mulig å drive transport fra Roma til Hammerfest på biogass, forteller Østbø.
Han har tidligere jobbet i Remiks og Iris, og skal nå lede avfallsbransjens «månelanding» i nord.

Enorme muligheter
Går alt etter planen blir det byggestart i mars 2023. Den første lastebilen drevet på flytende biogass vil kjøre ut av anlegget i Skibotn i september 2024.
– Det blir en fantastisk reise mot en klimanøytral bransje.
Selskapet starter med tre fyllestasjoner beregnet på langtransport, men på sikt kan disse utvides slik at alle avfallsselskapene som er med på eiersiden, eller som leverer matavfall til anlegget, kan etablere stasjoner. Da vil både biler til innsamling og anleggsmaskiner kunne drives på flytende biogass.
– Da snakker vi virkelig om et grønt skifte og en klimanøytral bransje, smiler en entusiastisk Østbø.

Eierne går inn med 16 mill.
Hålogaland Ressursselskap IKS i Harstad/Narvik og Remiks Miljøpark AS i Tromsø går inn med 33,40 % eierandel hver i Rå Biopark. De øvrige som er med på eiersiden er Reno Vest IKS på Sortland (14,20 %), Avfallsservice AS på Storslett (12 %), Lofoten Avfallsselskap IKS på Leknes (5,00 %) og Finnmark Ressursselskap i Hammerfest (2,00 %). Eierne går i første omgang inn med 16 millioner kroner i selskapet.
I tillegg til matavfall fra eierselskapene, legges det opp til intensjonsavtaler om levering fra de fleste avfallsselskapene nord for Salten.

Støtte fra Enova
Rå Biopark skal ikke bare produsere biogass. Det skal også etableres eget anlegg for produksjon av biokull og en gjødselfabrikk.
– Totalt snakker vi om en investering på 300 millioner kroner. Av dette har vi søkt om støtte på 56 millioner kroner i støtte fra Enova som gjelder biogass-delen. For biokull og gjødselvarer vil det være behov for offentlig støtte på flere titalls millioner kroner. Den støtten er vi avhengig av i etableringen, men vi skal raskt over på kommersiell drift. Vi er forespeilet en beslutning hos Enova i første kvartal. Den endelige investeringsbeslutningen vil vi ta mot slutten av året.
– Dette er en stor miljøteknologisk satsing. Den største i Nord-Norge. Besparelsene i klimagassutslippene er enorme. Produksjonen tilsvarer 50 Gwh, som er energiforbruket til 2500 husstander, og vil utgjøre 10 prosent av Norges forbruk av biogass, sier Østbø.

Verdifulle biprodukter
Anlegget i Skibotn skal ikke bare produsere flytende biogass. For her vil også avfallet fra produksjonen bli nyttiggjort i verdifulle klimanøytrale produkter.
– Det produseres i dag kompostjord av matavfallet ved en rekke anlegg i Nord-Norge, men denne jorda er lite etterspurt i landbruket og store ressurser går egentlig til spille i en produksjon med store utslipp.  For å nyttiggjør oss bioresten etter at vi har produsert biogass, skal vi produsere biokull. Det har mange bruksområder som jordforbedring, tilsetningsstoff i sement og fjernvarme og i prosessindustrien for å nevne noen. Biokull har den unike egenskapen at det binder C0 , noe som gjør prosjektet veldig positivt i et klimaperspektiv, forteller Harald Willumsen Østbø.
– Et annet produkt er bio-CO₂, som har et stort bruksområde fra veksthus til kullsyreholdig drikke. Her kan det legges til rette for lokal næringsvirksomhet med minimale transportkostnader og stor leveransesikkerhet.
– Mulighetsrommet er stort. Det er en ære å få lov til å være med på denne reisen.