Husholdning, skoler og barnehager:

Dette er plastemballasje som plastflasker, plastesker, folie, plastkanner, plastbokser og blomsterpotter (inner-) som oppstår i en privat husholdning eller ved skolekjøkken, matlaging i barnehage. Dette legges i rosa sekk merket husholdningsemballasje, og settes ut på tømmedag, ref. tømmekalender, i tillegg til at de kan leveres på miljøstasjonene, på henvist plass (lille pressa i hallen eller egen dunk).

Ja takk:

• Ren og tom folie som bæreposer, andre plastposer og folie fra emballerte produkter
• Ren og tom hardplast, flasker, kanner og brett som emballasje for matvarer, hud-/hårpleie og rengjøringsmidler. Herunder flasker det ikke er pant på.
• Tom og tørr faremerket emballasje. Herunder kan også følgende leveres: tomme og tørre malingsbøtter i plast, spyleveskekanner, med andre ord emballasje med merkingen; etsende, helsefare, miljøfare, kronisk helsefare (advarsel) og brannfarlig (advarsel). Disse må leveres med korken på.
• Små mengder av plast som ikke er emballasje så som: plastleker (uten EE-avfall), boller, kopper, tallerkener, engangsbestikk, bøtter, matbokser, oppbevaringsbokser og kleshengere (uten metall) kan leveres som husholdningsplast så lenge enheten er mindre enn «20 liter» uten oppdeling og som med letthet kan legges i sekken.

Nei takk:

• Emballasje med mat- eller andre produktrester, et godt eksempel her er majonespakker.
• Næringslivsemballasje og folie.
• Plastemballasje fra storhusholdning.
• Vedsekk, nett og stroppebånd – det skaper krøll i maskineriet til sorteringsanlegget.
• Isopor
• Plast som ikke er emballasje ut over hva som er nevnt under «ja takk».
• Faremerket emballasje utover det som er nevnt under «ja takk». Vær obs på at «brannfarlig» og «kronisk helsefare» har 2 merkegraderinger, «advarsel» og «fare». Når det er merket fare, skal det leveres som farlig avfall!

Hvor får jeg tak i flere sekker?
En rull blir delt ut til husholdninger på slutten av året, ut over det kan ruller kjøpes på våre miljøstasjoner.

Hva blir det til?
Husholdningsplasten som blir samlet inn, blir sendt til materialgjennvinning igjennom Grønt Punkt. Her har den en gjenvinningsgrad på 80% som blir til ny plast. De resterende 20% går til energigjenvinning.