Her vises en enkel oversikt over stoffer og hvilke konsekvenser de gir, informasjonen er hentet fra Miljøverndepartementet. Du finner mer informasjon om disse og andre farlige stoffer ved å gå til websiden for miljøstatus.
Bly
Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Bly gir også kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner. Kronisk blyforgiftning kan ha nevrotoksiske og immunologiske virkninger og gi skader på det bloddannende systemet hos varmblodige dyr. Blyforbindelser kan gi fosterskader og mulig fare for redusert forplantningsevne. Man har også forsket mye på barns eksponering for bly i lave konsentrasjoner og mistenker at blyeksponering kan påvirke barns intellektuelle utvikling. (kilde: Miljostatus.no)
Kadmium
Kadmiumforbindelser er sterkt akutt giftige for vannlevende organismer, særlig i ferskvann, og akutt giftige for pattedyr. Kadmiumforbindelser gir kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i meget små konsentrasjoner. Under visse betingelser er miljøet spesielt sårbart for kadmium. Dette gjelder for eksempel ved lav pH og lav hardhet i vassdrag, noe som kan forekomme i nordiske land.
Kadmium er blant annet klassifisert som meget giftig ved innånding og kreftfremkallende. Kadmium gir mulig fare for skade på forplantningsevnen og foster. I pattedyr hopes kadmium opp i nyrene og gir kroniske nyreskader. Kadmium konkurrerer med kalsium i skjelettet og høyt belastningsnivå av kadmium kan føre til deformasjoner. Kadmium tas også opp gjennom lungene og kan gi akutt skade i lungene. (kilde: Miljostatus.no)
Kvikksølv
Kvikksløv forekommer som uorganiske og organiske kjemiske forbindelser, de organiske forbindelsene er særlig giftige. Kvikksølvforbindelser er svært giftige for mange vannlevende organismer og for pattedyr. Kvikksølvforbindelser kan gi kroniske giftvirkninger, selv i meget små konsentrasjoner.
Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet. Kvikksølv bioakkumuleres i fisk og pattedyr, først og fremst i nyrene, og for metylkvikksølv spesielt, i hjernen. Metylkvikksølv kan gi fosterskader. Kvikksølv kan også føre til kontaktallergi. (kilde: Miljostatus.no)
PCB
PCB er svært tungt nedbrytbart og har høy fettløselighet. Disse egenskapene gjør at PCB lagres i fettrike deler i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. PCB kan overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg, via livmor til foster og via morsmelk.
PCB kan medføre svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Ulike PCB-forbindelser kan skade nervesystemet, gi leverkreft, skade forplantningsevnen og fosteret. PCB er også vist å ha negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling.
PCB er akutt giftig for marine organismer. Den akutte giftigheten for pattedyr er relativ lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger både for landlevende og vannlevende organismer. PCB settes for eksempel i sammenheng med reproduksjonsforstyrrelser hos sjøpattedyr. (kilde: Miljostatus.no)
Bromerte flammehemmere
Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men ved gjentatt eksponering er det påvist at noen kan føre til leverskade. Det er mistanke om at noen bromerte flammehemmere kan gi hormonforstyrrende effekter og at de kan gi skader på nervesystemet. Vi har fortsatt behov for mer kunnskap om stoffenes langtidseffekter. Noen typer er også klasifisert som skadelig for fosteret og fruktbarhetsreduserende. (kilde: Miljostatus.no)
Krom
Noen forbindelser av krom (seksverdige) er klassifisert som kreftfremkallende og allergifremkallende. Enkelte forbindelser er også klassifisert som arvestoffskadelig. Noen forbindelser er klassifisert som reproduksjonsskadelige, og ytterligere noen forbindelser er foreslått klassifisert som reproduksjonsskadelige. Løselige forbindelser kan forårsake etseskader. Nyre- og leverskader kan oppstå som følge av opptak via tarmen. Disse forbindelsene er også klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer og de kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Treverdige kromforbindelser er generelt mindre giftige, men enkelte arter kan være spesielt følsomme også for treverdige kromforbindelser. (kilde: miljostatus.no)
Arsen
Det er stor variasjon i hvorvidt ulike arsenforbindelser tas opp og lagres i planter og dyr. Uorganiske arsenforbindelser er blant annet klassifisert som giftige ved innånding og svelging, de kan forårsake kreft, er meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede lagtidsvirkninger i vannmiljøet. Organiske arsenforbindelser er langt mindre giftige. (kilde: miljostatus.no)
Ftalater
Eftalater er en produktgruppe med mykjørere som er mye brukt på plast, spesielt PCV plast. Ftalater finnes derfor mye blant annet i plast leketøy, ledninger, gulvbelegg, matvare emballasje og medisinsk utstyr. Ikke alle ftalatene har like store konsekvenser, og det er strenge krav til mengde og bruk i Norge, spesielt i produkter som eksponeres mot barn. Noen av de mest brukte ftalatene som DEHP, DBP og BBP er vist i dyreforsøk å kunne føre til kreft og skader på reproduksjonen, inklusive både formeringsevne og fosterutvikling. (Kilde: Folkehelseinstituttet og miljostatus.no)
PAH
(polysykliske aromatiske hydrokarboner)- Mange forskjellige typer der Benzo[a]pyren er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig.
PAH-forbindelser brytes ned i varierende grad og kan bioakkumuleres. Flere PAH-forbindelser er meget giftige for vannlevende organismer. Studier har også vist at flere av forbindelsene kan påvirke reproduksjonen hos fisk. (Kilde: www.miljostatus.no)
Dioksiner
Helseeffekter: Effekter på immunsystemet, hudutslett og hudsykdommen klorakne har blitt observert hos mennesker. Dioksiner kan også være kreftfremkallende. Stoffene kan gi mulige effekter på forplantningsevnen, skade foster, hormonsystemet og nervesystem under utvikling. Slike skader ansees som lite sannsynlige ved de eksponeringer som er aktuelle i Norge.
Miljøeffekter: Den akutte giftigheten varierer mye mellom ulike dyrearter og for ulike dioksinforbindelser. Dioksiner er akutt giftige for mange pattedyr og fugler. Kroniske giftvirkninger er påvist for fisk ved særdeles lave konsentrasjoner. (kilde: www.miljostatus.no )