Den 1. januar 2025 trådde avfallsforskriftens kapittel 10a i kraft, hva gjelder tekstiler som har blitt avfall. Forskriften innebærer at avfallsselskapet på vegne av kommunen pålegges en plikt til å legge til rette for utsortering av tekstilavfall fra husholdning, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinning.
Et behandlingsanlegg som tar i mot tekstilavfall, skal sørge for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Unntaket er hvis deler av avfallet ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn eller beste tilgjengelige teknikk er uegnet for dette.
I dag har LAS et samarbeid med to av aktører i Lofoten, UFF og Fretex som samler inn tekstiler som kan ombrukes og gjenvinnes. Disse tar i mot tekstiler som er hele og kan gjenbrukes, herunder klær, sengetøy, duker og gardiner etc. Også smykker, pent brukte vesker og pent brukte sko kan leveres i disse boksene. I dag har vi bokser satt ut ved Svolvær Miljøstasjon og Leknes Miljøstasjoner, i tillegg til at disse aktørene har bokser på offentlige plasser andre steder i Lofoten. LAS mottar statistikk fra disse aktørene, for å få et bedre bilde av hva som gjenvinnes av avfall i Lofoten.
For ødelagte, våte og tilgrisede tekstiler som ikke egner seg til gjenvinning og ombruk, så kan dette inntil videre fortsatt legges i restavfallet og vil gå til energigjenvinning.
Det arbeides i bransjen med gode nedstrømsløsninger for gjenvinning, og man ser på produsentansvarsordninger for å finansiere dette. Per i dag har man ikke kommet langt nok til at dette er godt på plass. En aktør som Norsk Tekstilgjenvinning har gjenvinning på tekstiler fra storhusholdning (hoteller, helsevesen og renseri), hvor det er store ensartede tekstiler. Det forskes på ytterligere gjenvinning og det samme gjøres i Norwegian Re:textile. Dette innebærer også at det nok vil komme endringer i overskuelig fremtid og hva som kan gjenvinnes.
Økt krav til kildesortering og gjenvinning er et verktøy på veien mot økt sirkulær økonomi i samfunnet vårt, og vi må alle bidra til for å komme dit gjennom å ta vare på ressursene i naturen våre.
For å nå målet må det nok jobbes på flere hold. For det første må den global industrien stimuleres til å se verdien av å produsere tekstiler av råvarer som kan gjenvinnes og er bra for miljøet. Det trengs også et marked som ønsker å kjøpe tekstiler som kan gjenvinnes etter at de er utslitt. Deretter må man ta høyde for at det finnes logistikk og systemer som gjør at det i volum også er økonomisk bærekraftig når tekstiler skal sendes i retur til fabrikker som kan gjenvinne dette. Inntil da kan du gjøre det du kan, med å velge tekstiler som varer og som kan ha en lengst mulig «livssyklus» og kildesortere brukbare tekstilene når dette blir avfall.
Det er altså ikke forbudt for privatpersoner å legge ødelagte, våte og tilgrisede tekstiler i restavfallet, slik noen synes å ha forstått. Men vi må gjøre alt vi kan for at ombrukbare og gjenvinnbare tekstiler kommet til aktører som kan gjøre bruk av dette, og gi tekstilene et lengre «liv». Vi vet at mange er flinke til å bruke plattformer på SoMe for å gi bort og selge brukte tekstiler, og Røde Korsbutikken på Fygle (Vestvågøy) tar også i mot noe tøy. Fra tid til annen er det også private initiativtakere som samler inn varmt tøy og sender til land hvor det er behov for dette.
For øvrig omfatter plikten til å kildesortere jmf. kapittel 10a også bedrifter som har tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinning, med påfølgende dokumentasjonsplikt.
