Innsamling av statistikk ved rydding av marint avfall har alltid vært viktig for LAS, ettersom tallene forteller oss hvilken sammensetning avfallet har, noe som igjen kan forteller oss noe om kildene det kommer fra. Ved å arbeide med potensielle kilder vil avfallsmengden på avveie bli mindre, noe som igjen betyr mindre avfall å rydde. Gjennom statistikk kan man også se om arbeidet virker.  Erfaring fra vedlikeholdsrydding viser at det blir mindre avfall – og at Lofoten fremstår renere. Men det er også områder hvor vi ikke har vært, der det kan være avfall som bør ryddes – så tips oss gjerne på mail om du vet noen områder som behøver rydding.

Gjennom statistikk kan man finne informasjon som kan bidra til både forvaltningsarbeidet (eksempelvis gjennom frekvens på rydding og størrelsen på ressursene som settes inn) i tillegg til forvaltningsarbeidet – det er mer effektiv å arbeide mot en kilde som fortsatt slipper ut avfall, enn å sette inn støttet mot en som ikke er i bruk lenger og ryddearbeidet består i å ryddet gamle utslipp. Et eksempel på dette er sildekork, som etter hva vi har hørt, ikke er i benyttet i norsk fiskeri etter midten av 70-tallet.

På frokostmøtet holdt også politisk rådgiver Maria Varteressian også innlegg, i tillegg at Marfo hadde en demonstrasjon av statistikksidene som viste både nøkkeltall fra 2022 og interessante trender i statistikken.

I paneldebatten deltok også Ann Helen Erntsen (direktør for Marfo), Cecilie Lind (daglig leder i Handelens Miljøfond) og Lise K. Gulbransen (daglig leder i Hold Norge Rent), i tillegg til Hartviksen. Debatten ble ledet av Lise Maria Strømqvist (Kommunikasjonsrådgiver i Marfo)

Foto: Marfo