- Sammen holder vi Lofoten ren!

cleanup-logo-i-topp_03

- Sammen holder vi Lofoten ren!

cleanup-logo-i-topp_03

- Sammen holder vi Lofoten ren!

cleanup-logo-i-topp_03

- Sammen holder vi Lofoten ren!

cleanup-logo-i-topp_03

- Sammen holder vi Lofoten ren!

cleanup-logo-i-topp_03

- Sammen holder vi Lofoten ren!

cleanup-logo-i-topp_03

Testside

aslødkf jaøsldkfj asøldfkj asødlkfj asødlfkj asødfkj alsdkf jasødlkf asdf

Kompostering - Hva lurer du på?

Den blir ikke varm

Hvis komposten ikke blir varm, eller stopper opp kan det skyldes at den er for våt, da må det tilsettes mer strø.

Den kan også vær for tørr, da kan du blande inn litt fuktig materiale eller vann forsiktig (1-2 liter stenkes over)

For mye grovt og tung nedbrytbart materiale kan gi for lite næring til mikroorganismene – tilsett mer matavfall og hjelp gjerne til ved å tilsette litt sukkerlake (karbonholdig) og urin (nitrogenholdig) – det er snadder for komposten.

De kan også være kompostbingen som er for dårlig isolert – eller det rett og slette er 20 minus ute.

 

Det lukter….

En kompost skal lukte lit «fjøs»

Men blir lukten sur, har den ikke fått nok luft. Forsøk med litt mer strø.

Lukter det «urin» (ammonikakk) er det mye nitrogen i komposten. Forsøk å tilsett litt næringsfattig strø, smat et 2 cm tykt lag på toppen.

 

Obs, fluer i komposten…..

Fruktfluer: legger egg i fruktavfall. Skulle svermen bli plagsom gjør følgende: dekk nøye over ferskt avfall – bland det godt inn i massen. Sørg for jevn tilførsel av nytt avfall og god luftilgang.

Spyfluer: Tiltrekkes av kjøtt- og fiskeavfall, gir larver som små, hvite makk (søppelmakk). Klekking av spyfluer bør ikke forekomme i komposten. Forebygg dette ved å dekke til ferskt avfall, ved mye kjøtt og fisk avfall kan man strø litt jord over. Bruk videre en tettbeholder for holde fluene ute. En varm kompost (over 45 grader) vil hindre eggene i å klekke. Se til at det ikke legger seg rester langs kanten oppe under lokket.

Oppdager du fluelarver, kan de avlives med varme. Enten med rask varmeutvikling eller ved å dynke overflaten med kokende vann.

 

Hva skal ikke komposteres?

Alt som inneholder plast, metall eller kunststoff er ufordøyelige for mikroorganismer.  Det gjelder også ting som kan inneholde mineralolje, tungmetaller og løsemidler.

Det samme gjelder støvsugerposer og sigarettaske (de kan inneholde tungmetaller), aske fra peisen (høyt kalk innhold), bleier, bind og bomullspinner.

Katte- og hundeekskrementer skal ikke i komposten på grunn av fare for spredning av innvollsorganismer som f.eks. spolorm.

Knokler, rørbein, hodeskaller, slakteavfall og selvdøde dyr skal ikke i komposten på grunn av fare for dyresykdommer.

 

 

Hva kan komposteres?

Alt organisk kjøkkenavfall, som grønnsaks- og frukt rester, skall og skrell, bakevarer, kjøtt- og fiskerester, servietter, kaffegrut og filter, tørkepapir og eggekartong. Eggeskall og bein går også solv om det brytes langsomt ned. Bein må knuses eller hugges opp.

Litt hageavfall.

 

Hva er viktig for en god kompost?

1) God lufttilgang – mikrober og bakterier trenger oksygen. Vått kjøkkenavfall må iblandes grovere avfall slik at luft kan passere gjennom hele prosessen. 2) Riktig fuktighet – tar du en neve kompost og klemmer til, skal du bare såvidt klare å klemme ut litt vann. Er den for våt, tilsett strø og er den for tørr, tilssett litt veske.
3) Forholdet mellom karbon og nitrogen, dvs 1 del strø og 3 deler matavfall.
4) Tempratur- nedbrytning går raskest når termpraturen er rundt 50 grader. Ved 55 grader celcius vil de fleste sykdomsorganismer og ugrasfrø bli uskadeliggjort.

 

 

 

Hva er forholdet mellom strø og matavfall?

Det skal være 1/4 strø (høyt innhold av karbon) og 3/4 matavfall (høyt innhold av nitrogen)

Dette må blandes godt.